Tomrom

Kan ikke beskrive hvor mye jeg savner å ha hest. Ikke hvilken som helst hest heller, men mitt kjæreste eie, nemlig Casino. Det brukte å være så utrolig deilig å kjøre til stallen, mens jeg hørte på musikk i bilen og gledet meg til å tilbringe tiden min omringet av den nydeligste skapningen i hele, vide verden. Da jeg endelig kom fram, og gikk med leietauet i hånden min mot gjerdet ditt var jeg alltid utålmodig. Utålmodig med å komme fram å se deg gå mot meg, for du hadde ventet på meg. Det visste jeg, for ellers hadde du ikke spisset ørene og begynt å gå i møte med meg. Da vi gikk sammen mot stallen brukte du alltid å gå rett bak meg, og dytte til meg med mulen. Aldri hardt, men kun et lite dytt. Jeg vet du gjør det fordi du vet det alltid får meg til å smile. Smile fordi det er bare du som gjør det.
I stallen mens jeg børstet deg brukte du alltid å veksle mellom å hvile på en av bakbeina dine. Du er så rolig. Det får meg til å slappe av, og stole på deg mer enn på noen andre skapninger på fire bein. Da jeg salte på deg brukte jeg alltid å være så forsiktig som mulig med både hodelaget og salen, mens du alltid var like treg med å åpne munnen. Da måtte jeg alltid kile deg i munnviken eller tunga, for jeg vet du ikke liker det, og du hadde ingen valg enn å ta imot bittet.
Ute på gårdsplassen var du alltid en engel. Jeg brukte av og til å glemme noe igjen i stallen, men det var aldri et problem. Jeg brukte å si "stå", og der stod du. Stod og ventet på meg til jeg hadde hentet det jeg skulle. Alltid med et blikk rettet mot meg. Da jeg steg på deg var det akkurat som om jeg hoppet vekk fra tankene mine. Da var det bare meg og deg.
Alt dette gjør jo du fortsatt. Ihvertfall når jeg er der med deg, men du er ikke lenger kun en kort kjøretur unna. Heller en flytur unna, pluss en lang kjøretur. Og jeg savner deg. Tenker på deg hver dag, for du betyr så utrolig mye for meg. Du har hjulpet meg så mye mer enn noen kommer til å forstå. Du har løftet meg opp fra bakken, og flydd meg bort fra tankene mine når det var det eneste jeg ville. Min skjønne.





































